Borgerrettighetsbevegelsen, kvinnebevegelsen og homobevegelsen gikk alle til frontalangrep på forestillingen om at et individs gruppetilhørighet skal definere plassen det har i samfunnet. Kravet var å bli lukket inn i fellesskapet, med de rettigheter og plikter som følger. Ikke engang det å ha en svart partner, brune barn, eller å ha viet livet sitt til å kjempe mot rasisme i kjærlighet og sympati, er nok for å slippe unna hvithetens arvesynd. Denne manikeismen finner man over alt i den identitetspolitiske bevegelsen. Kjemp mot det illiberaleDet er åpenbart like dumt å si at rasisme ikke finnes, som å si at alt er rasisme.

Source: Aftenposten June 29, 2020 12:11 UTC